Prinsipper for fysisk behandling
Fysisk behandling er det første trinnet i behandling av avløpsvann, primært ved bruk av fysiske metoder som sedimentering, filtrering og separering for å fjerne suspenderte faste stoffer, partikler og noe organisk materiale fra avløpsvannet. For eksempel i en sedimentasjonstank legger tyngre partikler i avløpsvannet seg naturlig til bunnen på grunn av tyngdekraften, og danner slam, mens klarere vann renner ut fra toppen. Videre er utstyr som skjermer og gitter mye brukt for å fange opp store rusk, og hindrer det i å komme inn i påfølgende behandlingsenheter.
Kjemiske behandlingsprinsipper
Kjemisk behandling innebærer å tilsette kjemiske midler for å reagere med forurensninger i avløpsvannet, og generere uløselige utfellinger eller gasser, og dermed fjerne forurensningene. Vanlige kjemiske behandlingsmetoder inkluderer nøytralisering, koagulering og oksidasjons-reduksjon. For eksempel, i koagulasjonsprosessen tilsettes koagulanter (som polyaluminiumklorid) til avløpsvannet, noe som får kolloidale partikler i avløpsvannet til å destabiliseres og aggregere til større flokker, som deretter fjernes gjennom sedimentering eller filtrering.
Biologiske behandlingsprinsipper
Biologisk behandling er kjernen i behandling av avløpsvann, og utnytter den metabolske aktiviteten til mikroorganismer for å bryte ned organisk materiale i avløpsvannet til ufarlige stoffer som karbondioksid og vann. Biologisk behandling er hovedsakelig delt inn i to typer: aerob behandling og anaerob behandling.
Integrerte behandlingsprosesser
I praktiske applikasjoner benytter avløpsrenseutstyr ofte en kombinasjon av flere behandlingsprosesser for å oppnå mer effektive og stabile renseresultater. For eksempel kombinerer A²/O-prosessen (anaerob-anoksisk-aerob) anaerobe, anoksiske og aerobe behandlingsenheter, og fjerner samtidig organisk materiale, nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer fra avløpsvannet. Denne prosessen er mye brukt i kommunale renseanlegg.
